Ordinært utbytte

Beregning av maksimalt utbyttegrunnlag er en beregning som gjøres før styrets vurdering.

Aksjeloven setter begrensninger i hva som kan deles ut som utbytte og konsernbidrag, jfr §§ 8-1 og 8-5.

Under Disponering og fanen Ordinært kan du i avsnittet Fradrag/justeringer legge inn eventuelle beløp som skal komme til fradrag/justeres i beregningsmodellen. Samtlige poster med unntak av Andre disponeringer etter balansedagen innenfor maksimalt utbytte skal legges inn med positive beløp. Fortegnene foran teksten på linjen indikerer konsekvens for sum Fradrag/justeringer.

I feltet Egendefinert avsetning legges inn aktuelt beløp som skal disponeres som aksjeutbytte.

Dersom det er aktuelt å avsette maksimalt utbytte, markeres det for alternativet Maksimalt utbytte, og systemet beregner dette beløpet basert på de forutsetningene som eventuelt foreligger på ovennevnte poster under Fradrag/justeringer.

Dersom det ikke er aktuelt med avsetning av ordinært utbytte, markeres det for alternativet Ingen avsetning.

Modellen viser et maksimalt utbyttegrunnlag, men det presiseres at selskapet kun kan dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jfr aksjelovens §§ 8-1, 4.ledd og 3-4.

Uavhengig av hva man legger inn som disponert utbytte, er det viktig at man har klarert dette med selskapets styre.

Etter ordlyden i aksjeloven § 8-1 annet ledd skal det gjøres fradrag for pålydende verdi av egne aksjer ervervet før balansedagen.

Det skal gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær.

Det skal ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet. Et beløp på denne linjen vil derfor redusere beløpet registrert på linje for - Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær.

Det skal ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse som vil avvikles ved avregning i utbyttet. Et beløp på denne linjen vil derfor redusere beløpet registrert på linje for - Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær.

Det skal gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Eksempler på dette kan være kapitalendringer som har funnet sted etter balansedagen. I aksjeloven §8-1, 1.ledd siste setning fremgår at «det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn».

Dette betyr at en kapitaløkning etter balansedagen som er registrert på beslutningstidspunktet skal redusere utbyttegrunnlaget, og følgelig øke sum fradrag/justeringer. I en slik situasjon legges beløpet tilsvarende kapitaløkningen for aksjekapitalen inn som positivt beløp.

Motsatt vil en kapitalnedsettelse etter balansedagen, og som er registrert på beslutningstidspunktet, øke utbyttegrunnlaget. Denne kapitalnedsettelsen registreres da på linjen med et negativt beløp.